torsdag 1. desember 2011

No Legacy Is So Rich As Honesty


Modige, modige menneske; å stå frem med en sånn diagnose nå i disse etter-Breivik-tidene, er modig, og det står det respekt av! Jeg beundrer folk som åpent klarer å snakke om sin psyke. Å stå frem om en sånn diagnose; PARANOID SCHIZOFRENI, psykoser o.l, og stille seg fullstendig åpen for sammenlikninger med de psykeste gjennom tidene, det er modig. Jeg er ikke enig i alt det han skriver, særlig det som omhandler ABB, men min nesegruse respekt skal han få okke som.

Jeg er ikke paranoid schizofren, men har paranoide stunder i min sosialangst-tåke. Kjenner svært godt igjen noe av den paranoide tankegangen han beskriver, selv om jeg ikke direkte hører stemmer eller hallusinerer. Men når man er i denne tåka, så er det kun ens egen virkelighet som gjelder, og når angsten tåkelegger alt som heter fornuft og rasjonalitet, så kommer panikken, skamfølelsen og trangen til å gjemme seg.

Og dette skal ikke kunne snakkes om..? Ufarliggjøring er jo så innmari viktig ift psykisk helse!

Første gangen jeg var på gruppeterapi, lærte jeg MYE om både meg selv og psykisk helse. Det at man tenker OVERRASKENDE likt, vi som sliter, og å få beskrevet mine "vondter" gjennom en annens ord, det var forløsende for meg. "Disse menneskene SKJØNNER virkelig hvordan det føles!"

Det minner meg om de "Psykisk Helse"-reklamesnuttene som vi så på tv for en tid tilbake, om hvordan det å gå rundt med usynlige plager gjør oss så fremmedgjorte, og utenfor. Det er slitsomt å holde masken oppe så man skal virke normal sammen med andre. Det er utmattende å holde opp masken når man har det så tungt at man bare vil vekk. Og det er frigjørende og VONDT å kunne slippe masken når man er sammen med folk som skjønner. Vondt fordi det er så overveldende å kjenne på alle følelsene, vondt fordi alt truer med å komme ut samtidig, og frigjørende fordi man kan senke skuldrene og faktisk føle seg normal sammen med andre.


ALLE HAR EN PSYKISK HELSE
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar