lørdag 28. september 2013

Så dyrebar tiden man har med sine kjære er....

Ta vare på øyeblikket, imorgen kan det være for sent....

Samboeren til ei barndomsvenninne døde idag....Så helt forferdelig og tragisk, jeg finner ikke ord...




Hvil i fred, kjære Raymond <3

torsdag 26. september 2013

Nå skal det jaggu soves!

Var hos legen idag, og fikk resept på Imovane. De VET jeg hvertfall fungerer.
Så får man bare finne seg i stygg smak i munnen imorra.

Ikveld skal jeg ta en halv Imovane, tenker jeg, og en halv Stilnoct, jeg skal SOVE!


Min kjære, forresten, er Magne-min. Tror ikke jeg har nevnt det før, men jeg har jo truffet et ny mann. Han bor et par timer unna meg, og det er jo litt synd. Men han er trygg og god, og tar veldig vare på meg.

Har store planer om at han skal dukke opp her iløpet av morgendagen, og tilbringe helga her, så jeg håper jeg får viljen min :)



Snakka med pappan min idag....Snille, gode pappan min <3 Fikk litt pep-talk, så nå kjenner meg jeg litt bedre til sinns.

Breaking bad....

Tror jeg er på en aldri så liten opptur (skynde seg å nyte så lenge den varer!), har hvertfall hatt to dager som har vært ganske bra. Betennelsen på magen har gått over, fått en fin skorpe der nå som kommer til å gro ganske kjapt om jeg bare greier å la være å pille.

Sov en liten stund i lastebilen på mandag, da jeg ble med eksen på jobb. Ble fillerista baki køya, og det var sikkert det som skulle til. Kosa meg maaaaaaaasse med nydeligste bikkjelusken min også, det hjelper alltid betraktelig.

Min kjære foreslo at Jove kanskje kunne være støttekontakt for meg, og det var jaggu ikke så dumt forslag. Spurte Jove om han hadde lyst til det, og han sa ja. Så nå gjenstår det å få gjennomslag for ideen hos kommunen.

Ellers kommer den kjekke sønnen min på lørdag, og jeg gleder meg noe sinnsykt. Han skal tilbringe hele høstferien sin hos sin morfar, og det kommer til å bli så fiiiiiiiint! Da kan jeg se ham hver dag en hel uke! Morfar og gullegull holder på å bygge opp et flott vennskap, og det føles fantastisk. NOE ordner seg hvertfall til det beste, og jeg klarer å føle glede over sånt i korte perioder. INNIMELLOM stinker ikke livet så jævlig, heldigvis.

Skal sende avgårde klagen på avslaget imorra. Om jeg bare får sove nå, så klarer jeg å gjøre den ferdig også. Nå er kl straks 3, og jeg skal opp kl 8.

Time hos fastlegen imorra. Og på mandag skal jeg i narkose igjen, gitt.... Skal fikse tanna mi som knakk i februar.

Hatt lykkepillen min her ikveld, sett film og gomla sjokkis. Har har forlova seg, og viste stolt frem ringen han fikk av sin kjære :) De er nå søte, da ^^


Vel...inntil videre, toodles!

fredag 20. september 2013

Something blue....

Sliter noe jævlig for tiden. Rart hvor uklare grensene blir etter en stund på bunnen.
Jeg har overveid å "flykte"... Men frykter konsekvensene. Dvs, NOE av fornuften min er fremdeles oppi der et sted, om ikke annet.

Fått betennelse i ett av sårene på magen. Gjør vondt som faen. Men kanskje like greitt. Så lar jeg være en stund, liksom. Sover ikke mye for tiden. Våkner omtrent hvert tyvende minutt, da oftest av et mareritt. Og er våken på døgnvis innimellom...

Er så lei...så lei av å ha "vondt" hele tiden....og så er det så utmattende!

Jeg mister visst leiligheten min fra august neste år også....Jippi, akkurat det jeg trengte oppå nedturen min, liksom. Sånn for å gi nedturen min litt mer fart på veien.... Vanligvis ville jeg sagt "Suck it up!" til meg selv når ordlyden min høres sånn ut, men nå evner jeg ikke å finne fotfeste. Spiraling downwards, gitt.

Har hvertfall ÈN god oppdatering siden sist: Jenta mi fikk tilbake babyen sin, og det ser ut som om hun har det fantastisk bra :) Jeg har ikke snakka med henne siden før hun mistet babyen sin, virker som hun trenger litt avstand... Og jeg har uansett ikke vært noen god venn de siste mnd, så langt nede som jeg har vært. Kanskje like greitt at hun holder seg unna meg, så jeg hvertfall ikke river HENNE ned. Joda, hun har det bra, hun poster bilder av lillebabyen, og hun stråler på lik linje med sin nydelige baby, så jeg SER at hun har det bra. Men likevel. Føler meg kanskje litt "til overs". Selv om jeg unner henne all verdens lykke.

Ah, whatever. Folk gjør best i å holde avstand fra meg these days. Tror kanskje jeg er smittsom. Det er vanskelig å smile, vanskelig å le, vanskelig å ikke være negativ, og vanskelig å holde på plass masken min. Det eneste som ikke føles vanskelig for tiden, er å drive folk unna....:( Enkleste sak i verden, gitt....


Skulle ønske jeg hvertfall kunne fått sove litt.... Kanskje tankene mine ikke ville vært så flokete da. Jeg VET at mangel på søvn forverrer depresjonen, så jeg var hos fastlegen og fikk noe å sove på. Stilnoct. Ikke vet jeg hvordan de SKAL fungere, men antar kanskje at de burde hjelpe meg til å få SOVE!? Jeg burde heller ta dem på dagtid, for det virker bare som jeg blir MER våken av dem. Må vel bare bite i det bitre eplet og be om Imovane istedet, sikkert.... De virker ikke så lenge, men sist jeg fikk dem, funka de hvertfall mye bedre enn Stilnocten. Eneste aberet med dem er at de gjør ALT jævlig bittert neste dag. Stygg smak i munnen. Til og med VANN smaker jævlig. Menmen, om de funker, så er vel kanskje dèt prisen jeg må betale. Og ja, og faren for avhengighet, selvfølgelig....

Blæh....


Jeg sitter fast...