Lykkepillen min!

Jeg gleder meg, ja-faktisk; jeg sier det høyt også; jeg GLEDER meg til kompisen min kommer hjem på perm idag! Vi har Netflix-date, og skal se chickflicks og grine som de snørrungene vi er, til min samboers stooooore fortvilelse ^^

Aaawww, gledis!

Jeg kaller ham lykkepillen min fordi han får meg til å le selv på de svarteste dagene, og han skjønner hva jeg går gjennom. Jeg har en mistanke om at det er litt umedisinert ADHD som rir den guttekroppen der, for du verden for en energi han har! Og så vimser han og gjør så mye rart hele tiden, jeg får jo rett og slett ikke tid til å gruble eller selvhate fordi jeg er travelt opptatt med å leeeeeeeee! Har kanskje blitt en smule avhengig, faktisk. Hmm...ikke bra. Eller...jo.....KJEMPEBRA! ;D

Såeh...Status idag: LITT overskyet (tunge tanker), endel vind, enkelte regnbyger (ikke alltid en fjert er en fjert, for å si det sånn!), men tror jaggu det kan bli uttrykk for litt glede og jeg ^^

Magen trøbler, da. Og jeg har kutta igjen. Men det smaker så jæææævla deilig med litt uforfalsket glede innimellom. Love ya, Boo Boo!!

Og kjære snille, gode samboeren min; unnskyld på forhånd for alt vi kommer til å utsette deg for ikveld! *hirr, hirr*

Hatt koselig besøk idag :)

...Og PITTELITT bedring i magen. Fremdels nokså masse smerter, men STOR forskjell bare fra i morges til nå. Snart tom for røyk da. Irriterende. Mamma har røyk liggende hjemme hos seg, men jeg tør liksom ikke bevege meg ALT for langt fra dassen, i tilfelle magen skulle eksplobætteremædere igjen.....><

Aaaaanyway, litt bedre dag idag, enn jeg har hatt på dagevis. Slår meg til ro med det, og nyter så godt jeg kan. Hekler gjør jeg jaggu og.....! :P

FAEN!

Ny runde med magestyr! :(((( Er så lei meg, og så fortvilet! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Jeg makter ikke leve med dette hele livet!!!

Opplever lite forståelse fra samboeren ang hvor ille jeg synes dette er. Han sammenlikner med seg selv og sin  cholecystektomi og sier at han har klart å finne seg i at det bare er sånn. Etter at han fjernet galleblæra, klarer ikke kroppen å produserer like store mengder galle, slik at fettet han inntar via mat ikke blir brutt ned på lik måte som de MED fungerende galleblære. Ergo, noen ganger "renner fettet rett gjennom". Så, han har diarè noen ganger etter å ha spist feit mat, med tilhørende grusom stank, men faen heller! Det er FREMDELES ikke like jævlig å ha stinkende diarè HVER ENESTE DAG, som det er å ha dette faenskapet innimellom.....! Magen vræler, bobler og syder kokende magesyre, SKIKKELIG HØYLYDT! Magesmerter, luftsmerter, smerter ved forflytting av tarminnhold, flytende tarminnhold, eksplosiv diarè, sår rumpe, kvalme, og det verste av alt; De svovelstinkende "egg-rapene", som fremkaller brekninger, og av og til oppkast. Jeg har SUPERANGST for å kaste opp, etter et svangerskap der jeg spøy hvert tiende minutt i ni jæææææævla lange mnd! Så ja, jeg ville MYE heller hatt diarè hver eneste dag, fremfor dette jævla magestyret! Er fryktelig selvrettferdig nå, men jeg kjenner at jeg blir forbanna over at INGEN KAN FATTE hvor innmari invalidiserende dette er!

Ååååååååååååååååååååh, stakkars meeeeeeeeeeeeeeeeej.....!! :( *sutre, sutre*




Og selvhatet dette medfører............og skadetrang! Og så sinnsykt deprimert man blir...

Vill panikk!!

Jeg har så jævlig skadetrang, og trenger tapetkniven min, men GJETT HVA SOM HAR FORSVUNNET???

Jeg  trenger å holde kniven min når jeg har skadetrang, bare det å vite at jeg har den i hånda er noen ganger trøst nok, og nå er den borte! Jeg fant en annen tapetkniv, men den er ikke "vennen min", jeg stoler ikke på den, og den føles ikke riktig å ha i hånda nå...jeg trenger kniven min! :(((

Held Captive......

*Mumle*

Ååååååååw, så deppa....! Er så lei av alle disse jævla marerittene, som enten holder meg våken til jeg kollapser av utmattelse (lakenskrekk er bare FORBOKSTAVEN!!), eller som gjør at jeg går rundt i en tåke i dagevis....Jeg klarer ikke å fri meg fra alle disse drømmene, de sitter fast i hodet mitt. JEG sitter fast i handlingen, og blir gående og gruble på dem i tiiiiimevis hver jævla dag. Suger BALLEE!!!!!
Held captive in my own mind...>< Det verste er uansett når jeg blir i tvil om jeg er våken eller om jeg drømmer....Scary as shit!! Ikke bare har jeg disse stygge drømmene i hodet hele tia, men jeg blir så sykt SLITEN av å aldri få sove noen timer sammenhengende!! Og den eeeevige hodepinen........FUCK MY LIFE...

I feel so fucking MENTAL...:S


Jeje...Har tilbakelagt tre uker på DPS. De mente hvert fall at det var håp for meg. Ikke verst. Jeg vet ikke akkurat om jeg fortjener at de har tro på meg, men det er jo uansett hyggelig å få høre sånt.

Pluss at jeg faktisk har lært meg å strikke...:P Snille Charzy-pia mi lærte meg det en kjedelig lørdag den første uka jeg var på DPS'en. Og det var faktisk ikke så dumt det der, å begynne å strikke. Opplever jeg dødtid nå, er det bare å finne frem prosjektene mine, og så har jeg plutselig noe å konse om som ikke omhandler faenskap. Jeg er visst en talentfull strikker også, gitt. Fikk masse skryt på DPS'en. Strikka fem luer mens jeg var der de tre ukene. Og fem grytekluter, to pannebånd, en leggings, har begynt på den andre, men har ikke gidda å strikke så mye på den enda. Den er litt kjedelig, er det samme hele tia på den, så jeg går lei litt fort. Men, jeg har begynt på to nye "ermer", etter at de andre to jeg nettopp strikka nå etter at jeg kom hjem fra DPS'en liksom ble litt....rare... Såeh, to nye må til! Kanskje jeg hiver ut et bilde eller tre etterhvert som jeg får strikka ferdig litt.