mandag 2. juli 2012

søndag 1. juli 2012

Sitter her alene...

...på morran og bare nyter stillheten. Har vært våken siden kl var 4 inatt. Men det er liksom helt greitt. Har faktisk sovet litt. Men endel mareritt, da. Våknet hvert fall ikke svett og jævlig nå inatt!!

Har sånn smått begynt å "tanke-pakke" litt, siden jeg skal legges inn igjen imorra. Blir bare for fem dager denne gangen da, men jeg kjenner at jeg er spent likevel. Gleder meg mer enn jeg gruer meg. Faktisk.

Venninna mi har skrevet seg ut av spiseposten, så jeg hååååper virkelig hun greier dette nå! Selv om det var supert å få besøk av henne igår, og se hvor "frisk/fresh" hun er, så kommer jeg alltid til å være bekymret for henne, min vakre lille blomst <3

Jeg var så kjempedeppa igår, at jeg tilbrakte mesteparten av dagen i senga. Duppa litt nå og da, og drømte masse fæle ting. Men da venninna mi kom på besøk kjente jeg faktisk et lite energiblaff, og det var litt deilig :)

Fikk ikke utnytta energien til noe fornuftig da, menneh...small steps :P



Sola skinner, og det ligger an til å bli en skikkelig varm dag, igjen. Jeg vansmekter på varme dager. Finnes ikke gjemmesteder fra sola, og så blir det helt uutholdelig varmt inne i huset. enda alle vinduene står opp, og vi forsøker å få til gjennomtrekk.

Jeg har klødd istykker begge beina mine, og det største såret har blitt betent. Huff. Får vel litt Fucidinsalve på imorra, tenker jeg, på posten. Og så har jeg snart brukt opp en meter med plaster, fordi jeg kutter. Faen.
Men bedre å hvert fall ha plasteret i hus, så jeg får dekke over med en gang. Og får skjerma minimennesket mitt fra å se de stadig voksende sårene, både i antall og størrelse. Selv om jeg skjønner at jeg faktisk gir meg selv fritt leide til å stadig kutte om jeg HAR plaster i hus, så er det en hurtigvirkende, forbigående medisin, enn så lenge.

Jaja.

Bikkjelusken min ligger på beina mine og er bare NYDELIG, som vanlig :))) Vakringen min er den aller beste form for terapi som finnes, rent bortsett fra følelsen av ditt barns tynne armer som snor seg rundt halsen din og samtidig hvisker at h*n elsker deg, da ^^

Arrrgh, skulle ønske ikke livet var så jævlig innfløkt hele tiden!! Jeg er så deprimert, og det gjør så VONDT hele tiden, jeg blir gal(ere)!

Jeg ser jo på innlegget mitt, at det har en langt mer positiv tone enn de andre har hatt på en stund nå, og det tror jeg er fordi jeg skal legges inn igjen imorra. Så selv om dummetankene aldri er langt unna, så aner jeg LITT positivitet oppi alt også. En får holde fast ved det lille positive som skjer, hva?


Menneh, skulle liksom bare skrive "På Gjensyn Neste Fredag (elns)", liksom, blir noen dager bloggpause, siden jeg nekter å sitte på psykehuset og blogge. Jeg tror jeg har skrevet det en annen plass også, menmen; de har èn pc der, en ultratreig en, med Internet Explorer på, og den står i en krok inni pasientgangene, liksom. Så det er ikke så VEEEELDIG fristende å sitte der og tømme utav seg masse svada i bloggform.

Men kanskje like så greitt at jeg holder kjeft ei stund, siden de siste innleggene mine liksom har vært gjennomsyret av "syns-synd-på-meg-selv"-Ellen.


Anyways, toodeloo, so long, sayonara osv.