Blir helt rystet, jeg! Denne saken skar seg bokstavelig talt inn i margen min, og der ligger den og svir enda.
LES!---> MOR TIL SELVSKADER - KRENKENDE LEGEVAKT <---LES!
Og dette er ikke første gangen jeg leser om sånt heller, en skulle nesten tro det forelå konkurranse mellom de forskjellige ambulerende legene i å være mest mulig jævlig noen ganger!?
Jeg har ikke skada siden i begynnelsen av januar, yay me!!! Jeg har SUPERANGST for å skulle måtte syes grunnet selvskading. Jeg har vel nevnt noe om dette før, men jeg er en "forsiktig" selvskader...enn så teit det måtte virke. Jeg HAR kontroll. Faktisk. Eller...for det meste, blir vel riktigere å si. Det hender seg at det ble litt dypere enn jeg hadde tenkt på forhånd, og da blir jeg redd. Redd for å skulle måtte syes. Jeg har sydd èn gang grunnet skading, men den gang lukta ingen lunta. Og jeg var såpass ung at de sikkert ikke tenkte 'selvskader' om meg heller.
Høres litt teit ut, men jeg er LIVREDD for å måtte forklare meg foran fordømmende øyne, som ikke forstår, og ikke bare det, men i tillegg skal TRAMPE på deg når du allerede er som svakest. Det river meg i hjertet at unge mennesker (jeg skriver unge mennesker, fordi de med noen år på baken, har gjerne mot til å si fra mer enn sine yngre medsøstre/-brødre) skal møte denne FORAKTEN hos folk som skal HJELPE?
Haff....men, kaaaanskje det er håp et sted langt fram i denne tunnelen min, for som sagt, januar ;) Er lenge siden januar nå. I tillegg har jeg svært sjelden skadetrang nå, og de gangene jeg får det, så ringer jeg noen. Prater det vekk. Taster på facer'n. Skriver sms. Skype. NOE. Villede tankene mine, og holder hjernen opptatt ;) Det har funka så langt, ikke sant? :D
Og...så har jeg møtt en frøken som gjør det litt morsommere å være meg ;)
Det hjelper jo også på, selvsagt ;)
Nej, mat nå. Og så kanskje en film, og så kanskje senga. KANSKJE.
