Flinke, flinke unga våre :) Ja, bildet er kornete, ja, det er tatt alt for langt fra, men det er det eneste bildet jeg kommer til å legge ut av unga våre.
Jeg laga eggesalat og kjøpte til håndtverkere (Hatting's firkanta rundtstykker med valmuefrø på) som jeg danderte på et kakefat, og tok med på juleavslutningen. Skulle skrive så mye mer igår, men fikk det liksom ikke til. Var tankekjør og frustrasjonskaos i hodet mitt igår kveld. Det løsna litt etterhvert, men fy - så utslitt jeg var!
Rart man skal bli så innmari utkjørt av noe som andre tar som en selvfølge?
Anyway, vi kom jo selvsagt noen minutter for sent, som vanlig, så forestillingen hadde allerede begynt da vi kom inn og satte oss. Jan Ove snek kakefatet bort på "kakebordet", og stakk lotteri-gaven bort til bordet der de lå. Det var heldigvis mørkt i gymsalen, så vi ble da litt usynlige likevel.
Jeg husker idag at stykket het "Juleforviklinger", men hva det handlet om, det må da fuglene vite.... :S Jeg var ALTFOR opptatt med å prøve å få pulsen min under kontroll der vi satt, så jeg ikke skulle freake, til å klare å følge med på stykket. Men jeg vet sønnen min gjorde det bra, for jeg har kjørt øvingsrunder med ham hjemme på replikkene, og jeg fikk med meg at DE satt som de skulle :) Flinkis!
Satt ved siden av kameraten vår, heldigvis, så greide etterhvert å senke skuldrene litt. Pluss at når det ble for intenst, gikk jeg ut og røyka. Ble stående sammen med et par av damene jeg har kjent lengst, og de skravla og tulla sånn at jeg slapp :) Jeg bare sto der og glisa med, og ingen la spesielt merke til at jeg var der.
Da det ble tiden for gang rundt juletreet ute i skolegården, benyttet jeg sjansen til å stikke hjemover. Sa fra til guttungen om at jeg gikk, og at han måtte gjerne bli der så lenge det varte sammen med pappan, så han ble ikke lei seg over at jeg gikk.
Vel hjemme satt jeg lenge på gulvet og kosa med hundene, og bare lot hjertet mitt roe seg og angsten slippe taket. Ååååh, de hundene er balsam for sjelen!!
Etterhvert kom guttungen og Jove, og da var jeg helt rolig igjen, men FRYKTELIG sliten. B kom og henta oss etter en stund, og etter å ha hilst på den nye valpen hans og skravla litt med ungene hans, dro vi hjem. Jeg gikk RETT i seng.
Våkna nå kl 04:50 av at Torres lå på ryggen HELT inntil ryggen min, så jeg bare snudde meg og la armen rundt ham og nusset på ham. Verdens herligste, sier jeg bare!!
Jove våkna også tidlig, han skal på møte idag, så han drar om ikke lenge.
"NM i grytidlig", sier han ;))
Nå skal vi ut og nyte en lenge etterlengtet morrasrøyk, så skriver nok mer senere.
Adìos!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar