Åhhh, deprimert :(( Først forsov vi oss, så sønnen min ble for sein på skolen IGJEN! Åh, så dårlig samvittighet jeg får for sånt, og vond følelse i hele kroppen! :S Så ble jeg henta av boveilederen min fordi jeg hadde time på psyk 10:30, og kom totalt uforberedt til timen :S Vondtvondtvondt! Vi skulle begynne litt med panikken min, og begynte nesten å krangle ang colainntak, og at det kan føre til panikksymptomer, superdeprimert da jeg kom ut igjen. Så hadde jeg en litt avledende samtale med boveilederen min mens vi kjørte hjemover, godtgodtgodt. Superdama mi! Og så måtte jeg gripe an hverdagen igjen, og tok opp noen småting (les; uoverkommelige, vanskelige ting) som hindrer oss i å ha en grei hverdag, og dermed klarer jeg ikke å legge vekk bekymringene ang penger og vedtak og NAV igjen, så nå gjør ALT vondtvondtvondt! Jeg har mest lyst til å grine, eller skrike høyt eller kutte eller et eller annet som er forløsende på noe som helst vis, så jeg satte meg ned og rabler løs på bloggen istedet. Bah...
SÅNN! *SKRIKEHØYT* Jeg vil ikke tenke akkurat nå, for jeg kjenner det går i samme sporet hele tiden, hakk i plata, hakk i plata. Arrgh! Jeg blir sliten, og kjenner jeg bare blir mer og mer deprimert, og lei meg, og bekymret og engstelig, osv, osv. JEG VIL IKKE TENKE!!
Jeg vil ikke.... :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar