I don’t know if I’m getting better or just used to the pain.

Føler meg litt bedre, tror jeg.... Sov endel idag, og har ikke vondt i halsen lenger. Men vondt i NAKKEN!! Oh em gee, skulle ikke tro det gikk an å ha så vondt i nakken uten at man snakker om BRUDD, liksom...:S Ikke fullt så tett i nesa lenger, da. Og hodepinen fra tidligere idag har også sluppet taket litt. Så det er da NOE :P

Jeg sitter her og piller på magen min nå, og irriterer meg over at jeg nok engang ikke greidde å motstå å ødelegge magen i frustrasjon. Fatter ikke hvorfor jeg ikke greier å TENKE før etterpå. Alt blir klarere ETTERPÅ. Jeg mener, jeg skjønner jo hvor

dan det foregår, frigivelse av endorfiner og den psykiske utløsningen. Men ting som ikke kan rasjonaliseres innenfor normalens grenser plager meg så inderlig. Det finnes ikke noe rasjonelt med å skade seg selv.

Jeg tatoverte armene mine for at jeg ikke skulle falle for fristelsen å lage sår oppover armene. Men jeg kan liksom ikke ikke tatovere hele magen heller??? ....eller...?

Sånn ser den ut for øyeblikket...:( Blir så skuffa over meg selv hver gang den nesten har grodd helt, og så er det på'n igjen.... Jeg hadde ikke laget sår på hvertfall et par mnd utover våren, og magen holdt på å gro helt, alle skorpene var borte, og selv om jeg hadde psykisk vondt, så fikk jeg ut frustrasjonen min på andre måter. En stund. Og så "sprakk jeg" :(

Skuffa. Og skamfull. Og lei.