Oh my effin God....!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg. He's still not talking to me! Dag tre i total stillhet. Fy faen. Nå er jeg forbanna nå.

Jeg våkna av alarmen på mobilen min imorges, kl 07:00. Og da var guttungen allerede var oppe, påkledd, og i kjempegodt humør!? Jove ordnet frokost til ham, spøka og tulla med ham, og guttungen storkoste seg. Jeg måtte faktisk spørre guttungen om jeg drømte.

God stemning i heimen, og da Jove spurte meg om jeg skulle bli med på trappa, så trodde jeg han kom til å benytte sjansen til å prate med meg, men nada. Ikke en lyd. bortsett fra at han sa han kom til å si fra om nabodrittkjerringa kom ut, og at hun ikke var ute nå, så jeg kunne slappe av. Ok, svarte jeg. Og det var hele samtalen. Det virker seriøst som om han later som om ingenting har skjedd, og det provoserer meg.

Og da guttungen hadde dratt til skolen, trodde jeg han kom til å prate med meg, men neeeeeeeeida. Da slo han på TV'n.

Drittlei. Rasende. Og en smule fortvilet.