torsdag 19. januar 2012

Åååååh, så lei man blir!


Nå har jeg hatt konstant hodepine de siste to dagene, med kvalme og lys- og lydømfindtlighet. Har ligget begravd under dyna i HELE DAG, og siden det ikke har gått over enda, gadd jeg ikke ligge mer. Så nå sitter jeg i mørket i stua, spiser Potetsticks fra Kims, og drikker Cola. Skikkelig syns-synd-på-meg-selv-digg. Tror ikke det er migrene lenger, tror det har glidd over i vanlig hodepine. Men ordentlig irriterende, for man blir så innmari handicappet, og så heiser jeg opp skuldrene for å ikke bevege hodet alt for mye, og så får jeg nakkesmerter i tillegg...

Jeg går som en gammel krok som har glemt hvor h*n skal, og gubben er ikke stort bedre, for han var smart nok til å leke seg med bil og henger igår. En kompis kom og henta han på formiddagen, og skulle ha ham med som flyttehjelp. Måten Jan Ove hjelper til på da, er at han leker IDIOT og henger bakpå hengeren mens kompisen kjører.....Need I say more? Think not. Boys will be boys, regardless of age. Så Jove datt på stumpen og slo halebeinet sitt, og ligger omtrent i stabilt sideleie i sofaen her og klager sin nød, mens jeg holder meg for huet og ber ham om å holde kjeft. Salig syn. Javisst. We put the "fun" in dysfunctional.

Oh, også fant jeg piercingen min som har vært borte LENGE nå. Var HE****** vondt å tvinge den gjennom leppa idag tidlig, men jeg var bare nødt, ellers gror hullet igjen. Og jeg er ikke rede til å gi opp leppepiercingen min riktig enda. Må bli voksen først.


Bildet er hentet fra Google.


Er skikkelig urolig for venninna mi, som ble sendt hjem fra sykehuset så alt for tidlig. Fortvilende at hun ikke skal få hjelp når de ser hun bare fortsetter å gå ned i vekt, og fremdeles ikke spiser. Jeg tror neppe hun veier mer enn 45 kg nå. Jeg er så redd for henne. Og har så vondt på hennes vegne. Hun sier hun vil bli bedre, men sykdommen hennes nekter henne å spise, og så lenge hjernen ikke får den nødvendige næringen den trenger for å fungere, så kommer hun ikke til å bli frisk på egen hånd. Jeg tenker på hvor vakker den jenta er, og hvor vakker hun ville blitt om hun fikk litt kjøtt på kinnbeina igjen. Hvor vondt og trist det er å se på at hun dreper seg selv... Fæle greier :( Jeg hater spiseforstyrrelser. Jeg er så glad i den jenta, og ønsker henne bare det beste!
Bli frisk, vennen min!!! I love you loads!

Kveldsmat for store gutter, og så senga. Skoledag i morgen. Vi blogges!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar