...da slo han av TV'n, tok med kaffekoppen sin, og satte seg ned ved kjøkkenbordet der jeg sitter, og spurte meg om jeg ville han skulle flytte ut. "Er dèt alt du har å tilby?", spurte jeg. "Det kan virke sånn på det du har skrevet, hvert fall." sa han. Men nå er vi i prat. Han tok initiativet til å prate. Yay! Og nå får vi snakket, uten å være sinte. NÅ kjennes det ut som om vi kan jobbe oss igjennom dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar