Ut...eller ikke ut. Det er det store spørsmålet.

Pappa driver og maser om at jeg må ut å handle. "Julegaver". Bare ordet smaker surt i munnen min, og jeg er så fryktelig, fryktelig redd for å møte kjentfolk idag. Surr i hodet, vanskelig å konsentrere seg om noe, og så skal man handle julegaver? Og smile pent til de som måtte hilse, og takke pent og være hyggelig..... Skulle liksom til tider ønske jeg var fire år, og bare knekke sammen i et raseriutbrudd når jeg måtte ønske. Eller hysterisk fniseanfall. Evt hysterisk gråtetokt. Og så nikker folk og sier -"Hun er nok bare trett", for det er sånt fireåringer gjør til tider. Er ikke like sjarmerende om en voksen gjør det inne på en matbutikk fordi man ikke får bestemt seg om man skal kjøpe grovbrød eller loff. Eller når Nille blir så stort at man ikke klarer å se utgangen. Eller når panikken tar meg og jeg må sette meg rett ned for ikke å besvime.