Lå på sofaen og "grein i armene" på pappa lenge isted. Og har så vondt på hans vegne...(?) Jeg VET hvor vanskelig det er for ham når jeg sliter, hvor hjelpeløs han føler seg, og hvor vondt det gjør ham å ikke kunne fjerne vondtet med èn gang. Tankene kommer i en så rasende fart at jeg ikke får grep om dem, og da renner det bare over.
Nå har jeg fått litt sympatistøtte i form av tommelen opp fra Mona, så nå dunker ikke hjertet så ille mer. Neeeei, jeg trenger ikke "bekreftelse" i form av trøst, klapp og klem, men fikk et pittelite panikkanfall isted om det var så lurt å legge ut dette på nett.
Ble invitert på middag hos ei venninne på lørdag, med tilbud om overnatting til søndag. Tror jeg skal takke ja til det. Blir godt å få noe annet å tenke på en stund, i tillegg til at vi har så svart humor at det bare er vi som holder ut med oss selv. De gærne har det godt, eller no sånt :P Vel, vi har nå kanskje ikke det, men det hjelper litt å tro det. Gravøl, ja takk!
Kjæresten min skal opereres på mandag. Håper man. Skulle egentlig opereres forrige mandag, men ble sendt hjem etter en hel dags innleggelse med uforettet sak. Så da får man satse på at ting blir som de skal nå på mandag.
Noe annet å tenke på ja, jeg må bare bite i støvet og innrømme at jeg har blitt en WoW'er :P Før jeg prøvde, himla jeg med øynene hver gang noen nevnte World of Warcraft, og GJETT om jeg måtte bite i meg DEN da! Fikk en "ten day trial"-thingy av en annen venninne av meg for noen uker siden, og fant ut at det var en HELT perfekt virkelighetsflukt. Laget meg en "char", som det heter, altså en character (avatar), der jeg susa rundt i svime en stund og ikke visste noen ting, og da var det noen som sa til meg etter å ha kommet til lvl 20 på en uke, at "Bare vent-om en stund kommer du til å ha FIRE chars på lvl 20" :P Neh, hvorfor skal man vel det, tenkte jeg, og DER måtte jeg bite i meg DET igjen også, gitt :P
Så nå har jeg en lvl 80 trollhunter, lvl 50 belfmage, en 50 belfpriest og en 30 taurendruid. FOR DA HORDE! Hehe.. LITT goofy må man tillate seg å være.
Som man kan se av dette innlegget, svinger humøret noe helt enormt, fra å være fresende villkatt i det ene øyeblikket, til å være en slapp pudding i neste, og så stikkende kaktus. E'rre mulig, liksom. Ja, det er det. Jeg kan le mens jeg ligger og griner også, for jeg innser hvor dumt det er. Og jeg kan frese mens jeg ler. Ingen enkel sak å være rundt, med andre ord.
Jesus is coming, look busy! Neida. Ikke helt. Men nå kom fatter'n hjem, så da er det vel bare å hive seg rundt og begynne med noe. For eksempel, ta seg en DUSJ! Få litt varme i skrotten. Det høres ut som en plan.
Toodles.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar