Skamfull....

Hvorfor i heiteste huleste skal man føle seg så forbanna skamfull og skyldig hele tiden? Når i himmelens navn skal denne skamfølelsen slippe? Hvor mange år med psykoterapi trenger man for å endelig kunne senke skuldrene og slutte å tro at ALT er min skyld? Fandens oldemor, så lei jeg er av dette....

Har begynt på ny utredning på psyk, og det er slitsomt. Bringer mye vondt opp til overflaten, og på stille kvelder som denne, da kommer sånne tanker smygende igjen. Spesielt fordi jeg fikk tlf fra boveilederen min idag om at jeg må liste opp ALT som ble ødelagt i containeren. Og finne ut hva samme gjenstand kostet i innkjøp "den gang da". Jeg KLARER bare ikke å styre vekk fra tankene om at jeg kommewr til å bli funnet skyldig i ødeleggelsene selv, og verdiene av alt kan jeg bare se LAAAAAAAAAANGT etter.

Og når først EN skyld-tanke slår rot, da kommer flere. Oppvaskmaskinen vår røyk idag. OG selv om jeg ikke har rørt den mer enn en gang, så sitter jeg her og forteller meg selv at om vi bare ikke hadde flyttet den hit, så hadde den ikke blitt ødelagt, så da er det min feil. Og vi har ikke råd til ny. Og det er også min skyld, fordi jeg kunne spart inn mer restriktivt på pengene mine.....

Jeg HØRER jo hvor absurd dette blir, men tankene forsvinner fanden spare meg ikke av seg selv! Til tider FØLER jeg meg så sprø at jeg faktisk lurer på om jeg er sinnsyk. Jeg vet jo jeg er syk på sinnet, sant? Da er man jo sinnsyk...? Gud hjelpe, så forkvakla tankene mine er for tiden. MEN jeg har ikke laget meg nye sår på en stund, bare pirket istykker de gamle. Så det er da en slags form for gode nyheter, hvertfall.

Stua vår begynner å likne noe nå, fikk kuteppet mitt idag; og stua ble så TØFF!! Når vi har fått unna det siste rotet, skal jeg legge ut bilde :) Noe å se fram til , yay!
*skryte, skryte*


Menneh...nåeh...nattah!