Jan Ove kom løpende mot meg her jeg sitter og nerder pc, og med DÈT sinte uttrykket i ansiktet, og såg så truende ut at jeg nesten holdt på å hive fra meg laptopen og stikke av! Han tulla bare, men det fikk ikke jeg med meg før jeg holdt på å rive av ham hodet i FRYKT! Instant flashback fra da mamma pleide å bare rase mot meg og bare dælje løs på meg uten noen tilsynelatende grunn! Mamma fant feil over alt, i alt jeg gjorde og alt jeg sa, og utfra dagsform kunne hun plutselig finne på å ta meg for det, timer, dager eller uker etter at det hun oppfatta som feil hadde skjedd. Jeg tok i mot all julingen til jeg var rundt 12 år, da slo jeg tilbake for første gang, og siden da har hun ikke lagt hånd på meg. Omg, sier jeg bare...! Tror neppe han gjør det samme flere ganger, tror han ble like overrasket som jeg ble, for å si det sånn!
Jeg fatter ikke hvilken bølgedal jeg har havna i nå, har angstanfall flere ganger for dagen, and last night I resorted to cutting again...fire nye striper på magen. Angrer med èn gang etterpå, for det betyr at jeg hele tiden må passe på at ingen ser det. Ikke at jeg viser magen min til så mange, men for noen mnd siden da jeg var på sykehuset og bytta spiral, var jeg livredd for om legen skulle legge skjorta mi lenger opp på magen da jeg lå i stolen og skrevet. Vet at om noen SER det, så blir det spørsmål, og jeg har absolutt INGEN troverdige forklaringer/bortforklaringer på hvorfor magen min ser ut som et krigsområde....
Eller enda verre, at noen SER, og skjønner med en gang hva de ser på, og konfronterer meg med det. Magen er liksom den "tryggeste" plassen jeg har for å drive hærverk på kroppen min, fordi jeg ikke viser den til noen. Ugh!
Aaaaanyway, i morgen skal rottisklumpen tilbake til hovedpappan sin. Gruer meg, for jeg har blitt så enormt knyttet til ham, og så glad i ham! Men til gjengjeld kommer lillebror og skal være her noen dager, og DET er gledis. Han har alltid akseptert meg for den jeg er, og det er så deilig å slippe å "ha på masken" mens han er her. Dessuten er Jan Ove og han bestebuddiser, så de er ikke avhengige av å ha MEG tilstede hele tiden.
Og på fredag kommer stesønnen min og skal være noen dager. Det blir kos. Sønnen min gleder seg sånn at han nesten er sprekkeferdig. :)
Skal på psyk imorgen. Gruer meg til det også. Spesielt fordi jeg ikke klarer å huske om psykepleieren min skal være med meg, eller om jeg må reise alene... Jeg har hatt panikkanfall de siste to gangene jeg har vært utendørs, så jeg vet ikke om jeg fikser å reise alene. Med toget.
God, what the hell did I ever do to you?? Vil ikke ha det sånn! Jeg føler jeg svever mellom det ene psykodramaet til det neste konstant! LEEEEEEEEEI!!
Ikke har jeg fått penger for oktober heller, så jeg har panikk for at jeg plutselig har blitt kutta i stønaden min, uten varsel. Men det kan de da ikke gjøre?
Gharkh! =S
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar