Psyk-time idag. Er fullstendig utslitt etterpå, kanskje fordi vi toucher borti så mye på kort tid. Er jo fremdeles under utredning, så det blir som å pirke skorpene av gamle sår, og så la dem stå å blø, for alt det vi toucher borti blir ikke tatt tak i, eller snakket om. Mishandlingen var blant annet et tema idag, og mitt psykisk voldelige ekssamboerforhold, spiseproblemene, kuttingen og unnvikingen.
Nå er det forresten bare tre uker igjen til min fantastiske psykiatriske sykepleier slutter....:/ Kommer til å savne henne noe forferdelig, ikke bare fordi hun er et fantastisk menneske, men fordi hun har satt på plass så mange av tankene mine, normalisert så mange av dem, og forklart andre. Hun har så mange svar, triks, og viktige verktøy hun så gjerne deler med meg. Hun er velsignet lett å prate med, ikke dømmer hun (kommer kanskje av jobben hennes det da, men likevel), og ikke kjefter hun. Blir tomt uten henne i livet mitt, det skal jeg innrømme. Likevel unner jeg henne den nye stillingen hun skal over i, og det å spre vingene sine litt. Det er skikkelig tøft å bytte jobb i godt voksen alder, rive opp røttene og flytte til andre deler av landet. Respekt.
Skriver mer senere, kjenner jeg er litt på gråten nå, og jeg gidder ikke å sitte her å skrive mens jeg griner. Da blir hele innlegget gjennomsyret av syns-synd-på-meg-selv-snakk. Bah... Blir liksom litt lei av meg selv...:S
Toodles.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar