Rare drømmær.....

Huff...Jeg drømmer så rart for tia... Jeg tror kanskje jeg er på en form for High School/College med internat, for jeg bor der i drømmen. Flere etasjer, det blir jeg hele tiden påmint, siden jeg må løpe opp og ned de evinnelige trappene til stadighet. Ingen heis. Ståldører mellom etasjene. Åpne trapper, med litt sånn institusjonspreg, rekkverk i stål. Lyse vegger, mørke trapperom. (?) Jeg er hele tiden sent ute til noe, vet ikke helt hva. Jeg må ta buss inn til byen, den mister jeg til stadighet. Så jeg sykler. Gjennom svære porter av stål. Nærmest som bomberom-dører i tykkelse, og disse portene er rundt hele campusen. Rare greier.

Denne "drømmeverdenen" er så virkelig, at det føles frustrerende å våkne opp i denne. Jeg våkner med følelsen av at jeg ikke rakk noe, jeg rakk ikke frem, eller rakk ikke å utføre en gitt oppgave. Jeg vet ikke.... Frustrerende er det hvertfall. Jeg drømmer om denne "campusen" hele tiden. Ikke hver natt, men ofte nok. Den føles ikke trygg, jeg er liksom på tå hev hele tiden, uvisst av hvilken grunn. Og hver gang jeg drømmer om den, dukker det opp nye detajler. Enda en etasje, eller en helt ny fløy. En kjeller jeg ikke visste om. Medstudenter jeg ikke har "truffet" enda. Nytt rom inne på dorm-rommet mitt. En romkamerat som plutselig har forsvunnet eller dukket opp. Jeg vet da pokker. Merkelig hele greia. Jeg lurer på hvorfor jeg drømmer så detaljert, så innviklet. Som en føljetong uten slutt.

Tror jeg trenger drømmetydningskurs snart. Dette blir jeg sprø av. Det virker kanskje ikke som noen skummel greie når jeg forklarer så diffust som jeg gjør, men denne campusen er ikke helt som andre, lemme tell you that much.