...kommer som kjent den sure svie. I mitt tilfelle er det kanskje motsatt? "Etter den sure kløen, kommer den søte svien"? Rart. Med den søte svien, kommer også selvforakten, selvsagt. Så kanskje det er en sur svie likevel, og at det er den søte svien som er den søte kløen.
Tankekjør. Indre uro. Og nok en episode med en tapetkniv. Høres helt dumt når jeg prøver å forsikre "de som vet" at jeg er en forsiktig kutter. "Jeg kutter meg selv, men jeg er forsiktig, jeg lover!" Idioti.
Jeg er en forsiktig kutter, men noen ganger mister jeg kontrollen. Som nå. Og nå har jeg dårlig samvittighet. Selv om det svir på magen. Jeg sitter her med et håndkle over magen, for ikke å blø på t-skjorta. Og så kommer skammen. Og selvforakten. Og selvbebreidelsene.
Jeg greidde ikke å la være mens jeg var innlagt heller.
Her er rommet mitt. Ikke så verst, temmelig store rom, men faen ta de panoramavinduene!! :(
Egen skrivepult, og hele TO stoler. Helt for meg selv. Luksus ^^
Det eneste jeg reagerte på, var institusjonsdørene. De kunne ha gjort det LITT triveligere, med tanke på at man skal tilbringe så mange uker der. Menmen. Jeg ikke bare holdt ut, jeg TRIVDES. såh....Shut up? :P
Besøkshallen. Grunnet personvernet, får ikke familien vandre fritt rundt inne i gangene. De får bli med på rommet, men da må de holde seg der, liksom. Eller så må vi holde oss i hallen. Overveldende institusjonspreg her og, men levelig.
Hit, men ikke lenger, altså.
En av turene vi var på. Skodden lå tjukk borti horisonten, men det var bare koselig. Jeg gikk litt for meg selv, og satte meg på et svaberg, og bare nøt "utsikten" og bølgeskvulpene. Beroligende.
Her sitter resten av gjengen samlet rundt bålet. Du ser dem kanskje ikke, men det gjør jeg. Og dette er det nærmeste du kommer mine institusjonskåmpisar. En RIKTIG flott gjeng, det skal de ha. Snille og koselige alle som en :)
Mine synder mens jeg var innlagt. Holdt på å skrive "En ny stripe for hver dag", men det var ikke riktig sånn.
Og nedover den ene foten.
Og sånn ca sånn ser dummemagen ut idag. Litt oppskrapet, men fremdeles like hel. Bare en dæsj styggere enn sist. *sukk* Evig ond sirkel det der. Jo mer jeg hater magen min, jo mer straffer jeg den, og jo mer hater jeg den. Skikkelig logisk. Jatta.
Leggen har hvert fall grodd fint. Håper jeg klarer å la den være. Vil liksom slippe å få spørsmål til sommeren om hva jeg har gjort meg, om jeg skulle være nødt å vise meg noe sted i shorts.
Skal "nyte" svien min en stund til, og så skal jeg prøve å tilgi meg selv. Har meldt meg inn i et forum for selvskadere, får se hva som kommer ut av det. Satser og håper på at det kan være forløsende nok å bare snakke med noen, så jeg ikke trenger denne smerten. Og så må jeg vel lære meg hvordan man slipper taket i kontrollen en liten stund.
Menneh...nå ble jeg skikkelig røyksjuk, så jeg skal snike meg på trappa før det blir liv i helveteskjerringa (selv om det kan virke som om hun aldri sover) vi har som nabo.
Så, tjobing, alle tre leserne :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar