Jeg synker.....

..og det er så vanskelig å puste.....

Akkurat nå er jeg så redd for at jeg ikke skal klare å stå imot trangen til å skade...eller enda verre....

Tårene renner uten at jeg gråter, jeg får ikke stanset dem.



Jeg skulle ønske jeg fikk til å ringe noen...eller be noen om hjelp. Men hva kan de vel hjelpe med?


Jeg påfører folk så mye bekymring hele tiden, så mye smerte og problemer........jeg er liksom voksen, og likevel er det JEG som må passes på og hjelpes og dulles med.... dustehodet mitt vil ikke slutte å tenke at verden kanskje HADDE vært et bedre sted uten meg.....




Jeg er redd for å være alene....men tør ikke å spørre noen om hjelp ><