Frustrert og sliten

Nå er jeg tilbake i samme tullet som før jeg fikk sovemedisinen igjen, mareritt hver jævla gang jeg lukker øynene, og så innerst i HÆLVETET realistiske.......><

Fint det, nå er jeg redd for å sove igjen! Jeg kommer til å gå på veggen snart om ikke noen har noen konkrete forslag til hvordan jeg skal overkomme og drive vekk marerittene!

HVER JÆVLA GANG jeg våkner er jeg i et følelsesmessig kaos, følelsene marerittene vekker, er like ekte som om ting skulle skjedd på ordentlig, og når jeg er våken, har jeg alle disse skrekkvisjonene i hodet som bare tvinger seg frem og MÅÅÅ spille ferdig før de slipper taket! Og FLASHBACKS, faen ramle! DRITLEI, frustrert, sliten og deprimert! ><

Nå er jeg igjen fange i mitt eget hode, ingenting skjærer igjennom annet enn avledning, avledning, avledning. Får jeg TO minutter dødtid, der jeg har mulighet til å tenke, så ramler jeg helt vekk og blir sittende fast!

Jeg må holde på med noe konstant for ikke å ha anledning til å tenke. Det sliter meg ut noe helt grenseløst, jeg ramler rundt i ørska og har snart ikke peiling på hva jeg holder på med, hva som er fantasi/drøm og hva som er virkelig!


Ifjor vinter måtte jeg skade for å få noen timers tiltrengt søvn....Jeg vil ikke dit igjen.....


Er foreløbig skadefri, sårene på magen har grodd helt, og trangen til å kjøre tapetkniven ned i håndleddet har løyet litt.........men skal dette fortsette over tid igjen, så vet jeg ikke hvordan det går. ><

Jeg trenger....NOE....