Jeg respekterer det du har gjort, Jan Helge....men jeg vet ikke om jeg kan tilgi deg for dette. Å tenke på deg, gjør vondt, og så klarer jeg ikke å la være. Du er en kjernekar, en ordentlig godgutt, og så gjør du dette?
Jeg ønsker så mange svar, og den eneste som kunne gitt meg disse svarene er ikke her mer. Jeg har mest lyst til å ringe på hos naboen din, og kreve svar... Men jeg vet at de kommer aldri til å være "nok". Jeg vil vite hvordan du gjorde det, og hvorfor. Jeg er sint på deg. Sint for at du valgte å forlate oss på denne måten, og jeg finner absolutt ingen trøst i det folk sier, at du valgte dette sjøl.
Og jeg er glad i deg...Glad for det du gav meg, glad for at du var der for meg, og så blir jeg sint igjen...hvorfor lot du ikke MEG være der for deg???
Hvorfor, Jan Helge, hvorfor.......!?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar