Har ikke skrevet på mange år, men det er greit. Ville bare bevare for posterity at jeg har det bra. Sønnen min har det bra. Fostersene har det bra. Verden går plutselig ikke i stå lenger, tilværelsen er lys og humorfylt, jeg smiler og ler HVER ENESTE DAG, og jeg har ikke skadet på TRE ÅR. Tre år, helt sant. Jeg lever =)
Min kjære flotte sønn er så sterk, så tøff og så utrolig flink og god! Jeg er så glad for at vi endelig fikk verdens beste fosterhjem, sønnen min har nå en hel ekstra familie som bare ELSKER ham, og det er så deilig! Han har fremtidsutsikter, og fremtidsplaner, og er pliktoppfyllende og ansvarsfull. Vi har gått lov å bli bestevenner, selv om mamma-pekefingeren aldri er langt unna, så er vi BESTEVENNER. Jeg har fått en rolle mange mødre ikke er forunt, og jeg får ta del i hans verden. Han betror seg til meg, og lytter til meg, og vi SNAKKER. Jeg er så stolt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar