It's THAT time of the year again.....24 april og 7 mai er dager jeg helst ville vært foruten. Jeg sliter sånn på disse datoene, da de markerer årsdagene for tapte venner.
Og mens jeg sliter som mest, så får jeg nok et slag i trynet....
Jeg greier ikke mer! Jeg vil ikke leve sånn! Jeg vil ikke leve lenger.......
Men jeg har lovt.....lovt min sønn, og lovt min lillebror...at jeg skal være her....
Og jeg er ingen løftebryter. Ikke med vilje, hvertfall....
Men det er så føkkings tøft nå.... Og mens jeg ligger nede, så forsvinner alle mine...alle jeg er glad i.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over dette.
Jeg har sånn kuttetrang at det er skummelt. Jeg vurderer innleggelse, men da vet jeg at det blir forverring av alle symptomer, lenge før jeg klarer å komme over kneika.
Føkkings depresjon.....
And fuck my life....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar