Jeg har så vondt idag...

Vondt å leve....Av og til skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn, så jeg kunne slippe å leve lenger. Jeg KAN ikke slippe bort fra dette livet, så lenge barna mine lever. Jeg vil ikke etterlate dem med alle spørsmålene man sitter igjen med etter at folk har valgt å gjøre ende på seg selv.

Men dagen idag har vært grusomt tung. Jeg vet ikke hvordan jeg skal overkomme skadetrangen, hvordan jeg skal holde ut tankene mine, og hvordan jeg skal hente frem denne berømte masken igjen. Masken min er borte vekk, og jeg føler meg naken, og på utsiden av meg selv.

Jeg får ikke til å skjule "smerten" min idag.

Jeg risper ikke lenger. Jeg kutter. Det gjør ikke vondt lenger, men det funker heller ikke så tilfredsstillende som før. Deilig å se blodet forlate kroppen, blø ut det vonde, men når jeg er ferdig, har jeg enda skadetrang. Og det syns jeg er skummelt.

Hvordan skal jeg overkomme dette, og bli glad i livet? Glad for å leve?


Tårekrana funker heller ikke idag. Av og til er det befriende å bare la tårene strømme, men det vil seg ikke slik idag. Kjenner meg mer bitter enn trist. Følelsesløs. Tenker at de andre hadde hatt det bedre uten meg.

Når jeg bruker fornuften, vet jeg at det ikke stemmer. Lillemann hadde ikke hatt det bedre uten meg. Og kjæremin hadde blitt fryktelig lei seg om jeg hadde forlatt ham. Og lillebror har "lovt meg", at om JEG forsvinner, så forsvinner han også. Så her er jeg.


Jeg vil ikke leve lenger, men kan ikke slippe unna. Da er det bare ett å gjøre, og det er å prøve å overkomme dette helvetet, men nå er alle kreftene mine liksom oppbrukt.

Jeg er sliten....